Om man ønsker å introdusere katt nr. 2, er det viktig at man tenker gjennom hvilken type katt som vil passe best sammen med den katten man har fra før. (Vilken katt ville katten valgt?) Hvilket temperament passer best? (Leken, rolig, aktiv, sky, osv.) Voksne katter må være kastrert/sterilisert før de introduseres for en ny katt. Introduksjonen bør ikke skje for fort. La den nye katten være alene på et rom i 1-3 uker slik at kattene kan kjenne lukten av hverandre, og på denne måten få venne seg til hverandre. Bytt gjerne tepper eller lignende mellom kattene. I denne perioden kan eier få et forhold til og bli kjent med den nye katten før kattene treffes.

Katterommet bør ikke ha gjemmesteder som gjør det vanskelig for nye eier å bli kjent med katten. ”Godkjente” gjemmesteder kan være huler eller lignende som det er greit at den nye katten gjemmer seg i, men som ikke gjør at eiere ikke får blikk-kontakt, ikke får anledning til å klappe katten, eller på annen måte hindrer at katt og eier blir kjent med hverandre. Katten som allerede bor i huset bør holdes inne i introduksjonsperioden, dvs. 2-3 uker slik at den ikke begynner å unngå den nye katten og hjemmet sitt. Det ideelle er om rommet den nye katten oppholder seg på har en sprekk under døren. Da kan kattene bli kjent gjennom denne sprekken, og man kan lettere se når man kan ta steget videre i prosessen gjennom å la kattene treffe hverandre under tilsyn.

Det er naturlig at katter freser og knurrer til hverandre i starten, og det er viktig at kattene får lov å bli kjent på denne måten uten at eiere blander seg inn. Etter hvert kan man begynne å ha døren på klem, for så å utvide åpningen når man ser at kattene håndterer situasjonen på en grei måte, og de ikke lengre freser og knurrer til hverandre. Når kattene virker avslappet og trygge på situasjonen, kan de møte hverandre. Det er fortsatt greit om de freser eller knurrer til hverandre da dette er en del av prosessen.

Om de blir sinte eller skremte, avbrytes introduksjonen, og man går tilbake til det siste steget kattene var fortrolige med. Katten som allerede bor i huset kan få lov til å gå ut så snart den virker fortrolig med det som skjer. Den nye katten må fortsatt holdes inne i 4-8 uker avhengig av gemytt.

Det er ikke noe problem å adoptere en voksen katt, og katten blir minst like fortrolig og glad i sin nye eier som det en kattunge ville blitt. En voksen katt som har gått hjemløs, vil kanskje sette enda større pris på et eget hjem fordi den har opplevd hva det vil si ikke å ha et hjem med en eier som tar seg av den.  

Ha gjerne katten på et eget rom i begynnelsen, spesielt dersom katten er av den litt sky typen. Ha mat, vann og kattedo innen synsvidde, men ikke plasser kattedoen for nært mat og vann av hygieniske årsaker. Katten må få være i fred når den sover, spiser eller går på do. Etter hvert som katten begynner å bli trygg på eget rom, kan døren åpnes slik at katten kan få utforske resten av huset i sitt eget tempo. Ha gjerne egne plasser/områder hvor katten alltid får være i fred. Det anbefales at man har minst én klorestolpe eller lignende slik at katten har en plass der det er lov å file klørne sine. (Plasser dobbeltsidig tape på møbler man vil beskytte ekstra. Katter liker ikke kliss på potene, og vil unngå disse stedene.) Vær spesielt obs på komfyrer, vaskemaskiner og lignende slik at ikke katten kommer til skade.  

Det er viktig å holde den nye katten inne i 4-8 uker – avhengig av kattens gemytt - og ikke slippe katten ut alene før den har skjønt hvor den bor. En mer sky og engstelig katt bør holdes inne lengre, og gjerne opp til et år. Katten bør være trygg inne og blitt fortrolig med eierne, før den slippes ut. Gå gjerne tur med katten de første gangene den blir sluppet ut. Da ser man om katten er trygg, og om den vet hvor den bor. Katten bør holdes inne om natten pga. det er sen kveld og tidlig morgen de fleste ulykker skjer. Selv om katten har begynt å gå ut, er det lurt å fortsette å ha en kattedo inne pga. da kan pusen selv velge om den vil være ute eller inne. Om katten blir dårlig i magen av noe den har spist, slipper man uhell inne ved fortsatt å ha en kattedo fremme.

Dyrebeskyttelsen Bergen adopterer IKKE bort kattunger til familier med barn under 4 år.

Kattunger omplasseres ikke før de er 14 uker gamle.
Før kattungen er 6-8 uker gammel kan det være vanskelig å bedømme personligheten. Ved 6-8 ukers alder kan man begynne å få en formening om personligheten slik at man kan sørge for at kattungen omplasseres til rett hjem. Mellom 6 og 14 uker skjer en viktig del av kattungens sosiale utvikling, og den lærer av kattemor og søsken kattespråk, dvs. hvordan den skal lese andre katters kroppsspråk, grensesetting og generelt hvordan den skal oppføre seg sammen med andre katter. 

I denne perioden blir den avvent av kattemor, og kattungen må lære seg hvordan den skal håndtere grenser og frustrasjonen ved at kattemor ikke dier den lengre. Ved lek og lekeslossing med søsken lærer kattungen grenser ved ikke å bite for hardt samtidig som den blir mer tolerant ovenfor andre katter. Kattungen lærer seg også å stelle seg selv ved å observere kattemor, og ved at hun ikke lenger steller kattungen slik hun gjorde i starten.

Noen kattunger er ikke modne nok til å flyttes fra kattemor ved 14 ukers alder og trenger derfor ekstra tid. Dette er noe som bedømmes i hvert enkelt tilfelle. Om kattungen flyttes fra kattemamma og søsken for tidlig, kan dette føre til problemer senere i livet. Dette kan arte seg som stress, aggressivitet, usikkerhet og kattungen kan i noen tilfeller begynne å gjøre fra seg utenfor toalettet ved at den markerer ”sine” områder for å føle seg trygg. Den kan også bli redd for fremmede mennesker og andre katter, og generelt sett være var for forandringer. Noen ganger utvikler kattungen sære uvaner som for eksempel at den sutter på labben, eller på eieren. Kattungen kan også få problemer med for svakt immunforsvar pga. mellom 6 og 14 uker vil kattemamma avvenne kattungen, og den må derfor bygge opp sitt eget immunforsvar i denne perioden.

Om kattungen er i nytt miljø før den har tilstrekkelig immunforsvar, kan den være ekstra mottakelig for bakterier og sykdom, eller lettere få problemer med magen i forbindelse med introduksjon av nytt fôr. Alt fôrbytte bør skje gradvis. Katter er ikke flokkdyr, men vil normalt trives sammen med andre katter dersom den har fått tilstrekkelig sosial stimulans fra andre katter i de første viktige leveukene, dvs. før 14-ukers-alder.

Et dårlig argument for å hente kattungen før den er 14 uker, er at man kjenner til kattunger som har taklet dette helt fint. Selv om man har vært heldig én gang, betyr ikke dette nødvendigvis at man vil være like heldig neste gang. Kattungen bør få ormekurer før den omplasseres, i tillegg til sin første vaksine ved 12-ukers-alder, og en revaksine innen 3-4 uker.

KATTUNGENS NYE HJEM

Før man henter sitt nye familiemedlem er det viktig at alt er klart. Av utstyr trenger man kattedo, kattesand, dospade, bur, kattungefôr og leker, for eksempel baller, mus, ”fiskestang”, osv. Det anbefales at man har minst én klorestolpe eller lignende slik at kattungen har en plass der det er lov å file klørne sine. Det ideelle er om man har et eget kattungesikret rom som kattungen kan være på i den første tiden i nytt hjem. Et stort hus eller leilighet kan bli litt overveldende for en kattunge som ikke lenger har mamma eller søsken å støtte seg til. Ved å kattungesikre rommet har man ett rom i huset som man garantert vet at kattungen er trygg i, dvs. ingen gardiner den kan klatre i og falle ned fra, ingen ledninger den kan tygge på, ingen sprekker eller lignende som den kan sette seg fast i osv.

Ha mat, vann og kattedo innen synsvidde, men ikke plasser kattedoen for nært mat og vann av hygieniske årsaker. Vis gjerne kattungen kattedoen ved å plassere pusen i kattedoen slik at den vet hvor kattedoen er. Etter hvert som kattungen har blitt trygg på ”sitt” rom, kan den få utforske resten av huset under oppsyn. Om man forlater huset og ikke lenger kan holde øye med kattungen, plasserer man kattungen i det kattungesikre rommet. Da vet man at kattungen er trygg og ikke kan skade seg.

Når man leker med kattungen er det veldig viktig at kattungen venner seg til at hender og føtter IKKE er leketøy! Husk at det er kanskje søtt med en liten kattunge som lekesloss med hendene dine, men det er ikke alltid like morsomt når katten har blitt voksen. Den kan da bli oppfattet som aggressiv, noe som kan føre til at både eier og besøkende kan bli redd for den. Om kattungen forsøker å leke med hender eller føtter, så forsøk å avlede kattungen ved å få den til å leke med en mus eller en ball i stedet.

En kattunge er ikke et leketøy for barn, og små barn må aldri være sammen med kattungen uten tilsyn! En voksen katt vil sannsynligvis trekke seg unna dersom barn blir for voldsomme i leken, men det vil ikke en kattunge ha lært ennå og kan derfor bli skadet. Barn kan uforvarende komme til å skade kattungen ved å være for voldsom, og ingen ønsker at halen skal knekke ved at den blir dradd i, eller at ben skal knekke ved at kattungen blir håndtert for hardt. Lær barna til å respektere kattungens grenser. Når kattungen spiser, sover eller går på do, må den få være i fred. En kattunge som blir respektert, blir en trygg og god familiepus. En kattunge som ikke blir respektert, kan utvikle seg til å bli aggressiv og stresset. Generelt sett, vil en voksen katt være et bedre valg for en småbarnsfamilie da en voksen katt vil være bedre rustet ved at den normalt sett vil trekke seg unna når leken blir for voldsom.

Kattunger skal holdes inne til de er kastrert/sterilisert ved 5-6 mnd. alder. Kattunger har ikke fullt utviklet stedsans før de er 6-8 mnd., og blir kattungen sluppet ut for tidlig, kan den rote seg vekk. Den kan også bli oppfattet som en trussel av andre katter i området, og kan i verste tilfelle bli angrepet og bli alvorlig skadet. Etter at kattungen er kastrert/sterilisert, og passert minst 8 mnd. kan den få begynne å gå ut litt. Ta selvfølgelig hensyn til årstid og vær. En kattunge bør ikke være ute for første gang vinterstid, vent til våren kommer med varme dager ! Vær alltid med kattungen i begynnelsen slik at den ikke roter seg vekk. Etter hvert vil kattungen skjønne hvor den bor, og man kan gradvis la den få styre selv ettersom den blir eldre. Kattungen må holdes inne om natten pga. det er sen kveld og tidlig morgen de fleste ulykker skjer. Selv om kattungen har begynt å gå ut, er det lurt å fortsette å ha en kattedo inne pga. da kan pusen selv velge om den vil være ute eller inne. Om kattungen blir dårlig i magen av noe den har spist, slipper man uhell inne ved fortsatt å ha en kattedo fremme.

Det har vært en stor utvikling i kaninverden de siste årene, med tanke på oppstalling, foring og helse/trivsel til kaniner. Den "gamle metoden" med små bur med nettingbunn, er utdatert, og nye måter for hold av kanin er utarbeidet.
Vi ønsker at våre kaniner skal komme til hjem som har satt seg inn i riktig og forsvarlig kaninhold, og at de som et minimum har lest Mattilsynets nye veiledning om kaninhold. Denne er utarbeidet i samarbeid med forfatteren av "Den store Kaninboka", Marit Emilie Buseth. Les gjerne boka også, og der er også en egen gruppe på Facebook som heter "Den store Kaninboka".
Kaninene fra oss er kastrerte/steriliserte, og vi tar et adopsjonsgebyr på 400 kr. Kaniner blir ikkje adoptert bort som gave til barn, og det er 20 års aldersgrense for å adoptere kanin.

Utdrag fra Mattilsynets "Veiledning om hold av KANIN":

"Kaniner er såkalte kolonidyr. Ville kaniner bor i store kolonier som bestårav mindre grupper på to til åtte dyr. Kaninene har en rangordning segimellom, hvor én vil være den dominante. De er også svært territorielle ogforsvarer stedene de anser som sine. Selv om kaniner er sosiale dyr, vil enkanin ha behov for å trekke seg unna resten av flokken innimellom.

En kanin som får godt stell og riktig mat kan leve i opptil 12 år, så du må være forberedt på å stelle et dyr daglig i mange år. Det er også lurt å forsikre seg om at ingen i familien er allergisk mot kaniner eller høy før mans kaffer seg kanin.

Kaniner er sosiale dyr som helst vil bo sammen med en eller flere andre kaniner. Det er likevel ikke alltid lett å få to fremmede kaniner til å leve fredelig sammen.
Kaniner er ikke så godt egnet som kjæledyr for små barn. De har et forsiktig kroppsspråk som kan være vanskelig for barn å forstå og de færreste kaniner liker å bli holdt fast og koset med.
Kaniner trenger god plass for å trives. Du kan gjerne holde kaninene dine som «huskaniner», det vil si at de går fritt i hele eller deler av boligen. På den måten får kaninene tilfredsstilt sitt behov for fri bevegelse og å trekke seg unna hverandre, samtidig som du får nær kontakt med dyrene. Kaniner er fra naturens side renslige dyr som enkelt lærer seg å bruke dokasse, spesielt hvis de kan spise høy mens de sitter i kassen.
Du kan «kaninsikre» boligen blant annet ved å skjule ledninger og sette vekk planter. Noen velger å ha kaninene på et avgrenset område, eller har dem på egne rom om natten. Å bygge en romslig innhegning eller binge til kaninene er også et alternativ.
Hvis du velger å ha kaninene i bur, bør du velge et størst mulig bur. Kaniner som holdes i bur, har behov for å få komme ut og løpe fritt på et større område i flere timer daglig.

Om sommeren vil kaninene sette pris på å fåvære utendørs. Du kan lage en rømningssikker innhegning som er beskyttet mot rovdyr (hund, katt, rovfugl), og hvor det finnes gjemmesteder med skygge og tørt underlag. Kaninene må ha friskt vann tilgjengelig.

Kaniner har en fordøyelse som er utviklet for å nyttiggjøre seg næringsfattig og fiberrik plantekost. De spiser også noe av avføringen sin (blindtarmslort) for å utnytte fôret bedre. For at kaninen skal holde seg sunn og frisk bør 85-90 prosent av den daglige dietten bestå av høy og eventuelt gress. I tillegg til å sørge for en sunn fordøyelse, er høyet nødvendig for å slipe ned de alltid voksende tennene til kaninen.
I tillegg til høy og gress trenger kaninen en liten porsjon pellets daglig for å dekke sitt behov for mineraler og vitaminer. Pelletsfôret bør være beregnet på kaniner og inneholde mye fiber, noe protein og lite fett. Såkalte gnagerblandinger med forskjellige korn og frø i tillegg til pellets er ikke sunt for kaniner siden det inneholder for mye sukker, stivelse
og fett. Kaniner kan bli overvektige og få problemer med fordøyelsen og tennene hvis de fôres med slik mat.
Kaninen bør få grønnfôr hver dag. Om sommeren kan man plukke mange ting ute, for eksempel gress, urter, løvetannblader og kvister med blad fra frukttrær og rognetrær. Vær forsiktig med grønnsaker med høyt innhold av sukker og stivelse, for eksempel gulrot. Kaninens fordøyelse er ikke laget for å bryte ned stivelse og sukker, derfor bør de bare få ca. én cm gulrot om dagen.
Melkeprodukter (inklusive yoghurtdrops), brød, potet, linser, bønner, kjeks, kaker og annen søt mat eller salt mat er ikke sunt for kaniner. Løk, rabarbra, stilk og blader på tomat, kjerner og steiner i frukt, avokado og sjokolade er giftig for kaniner.

Kaniner har et forsiktig kroppsspråk og lager sjelden lyd. Det kan derfor være vanskelig å forstå hvordan kaninen har det. Brå bevegelser og høye lyder skremmer kaninen, som da vil krype taust sammen. Tramping varsler fare for kaniner, og kaninen kan også trampe selv hvis den blir redd. Hvis du bruker tid på kaninen hver dag, vil du etter hvert lære den å kjenne.
Siden kaninen er et byttedyr er det viktig for den å ha kontroll over kroppen sin.
Når kaninen opplever noe truende vil den nemlig forsøke å løpe for å komme i sikkerhet. Når du holder kaninen fast vil den kjenne at den ikke kan bevege seg og bli utrygg.
Et godt råd er derfor å la kaninen gå fritt omkring mens du sitter på gulvet.
La dyret ha esker eller andre skjulested tilgjengelig. Når kaninen kommer bort for å snuse kan du gi den en godbit fra hånda, for eksempel pellets eller urter. Etter hvert kan du stryke kaninen forsiktig på hodet mens du sitter rolig, uten å løfte eller holde den fast.
På denne måten vil kaninen lære at du ikke er farlig, og komme tilbake for flere godbiter og klapp etterhvert.
Kaninen må aldri løftes etter ørene eller nakkeskinnet. Dette er vondt for dyret og kan skade det.

Den beste måten å sørge for at kaninen din får nok aktivitet og stimuli på, er å holde to kaniner sammen på en stor og tilrettelagt boplass. Du kan også aktivisere kaninene for eksempel ved å plassere mat på steder der de må anstrenge seg litt for å få tak i det eller sette opp hindre som kaninene må hoppe over for å få en godbit.

Mosjon og riktig kosthold er den beste måten å forebygge sykdom hos kaniner på. Tennene til kaninen vokser hele livet, og det er derfor svært viktig at de slites så de ikke blir for lange. Nok høy av god kvalitet er det viktigste, gjerne supplert med grener og kvister.
Kaniner som beveger seg mye på forskjellige underlag, sliter gjerne klørne tilstrekkelig. Hvis klørne ikke slites nok, må de klippes med klotang. Vær forsiktig så du ikke klipper i nerven som går et stykke ut i kloen. Spør veterinæren hvis du er usikker. En frisk kanin er aktiv, oppmerksom og holder seg ren. Den er i godt hold, men ikke overvektig. Siden kaniner er byttedyr, er det naturlig for dem å forsøke å skjule sykdom og skade. Derfor
kan det være vanskelig å oppdage at kaninen din har det vondt. Hvis du bruker tid på å studere kaninen hver dag, vil du lettere legge merke til om noe ikke er som det skal."