Dyrebeskyttelsen Bergen sitt fjernadopsjonsprogram er inne i sitt 24. år (9. januar 1996).
Fjernadopsjonsprogrammet er en unik måte å hjelpe på i det omfattende prosjektet for hjemløse og nødstilte katter. Dyrebeskyttelsen Bergen kunne ikke klart å hjelpe så mange dyr uten økonomisk støtte fra faste givere. Ved å delta i fjernadopsjonsprogrammet er du med på å drive vårt dyrevernsarbeid, som inntak og adopsjon av hjemløse katter, drift av foringsstasjoner og veterinærbehandling av dyr i nød.
Som fjernadopsjonsforelder vil du får tilsendt 2 halvårsrapporter henholdsvis i juni og desember. I rapportene får du grundig informasjon om de ulike kattene og generelt hvordan tilstanden er både på våre utekattstasjoner og i vårt hjelpesenter i Jekteviken. Nedenfor kan du lese en halvårsrapport fra høsten 2019 og få et lite innblikk i hva vi driver med på et daglig basis.
VELKOMMEN - DIN hjelp kan være avgjørende for en av de hjelpetrengende kattene.
Dersom du ønsker å støtte vårt viktige hjelpeprogram, så send en mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Halvårsrapport våren 2020
Dyrebeskyttelsen Bergen (DB) har hatt en travel vår. Selv om hjelpesenteret vårt i Jekteviken 5 måtte stenges for publikum fra medio mars på grunn av Corona-smitte, ble vi svært kreative og tenkte alternativer for å møte publikum på en tryggere måte. DB har hatt svært mange henvendelser på telefon og mail hvor avtaler om intervjuer og overtagelse av katt har blitt gjort. Vår erfaring så langt er svært gode med denne rutineomleggingen. Større ro for kattene på senteret ved at få besøkende er inne på senteret samtidig gjør at kattene får vist seg mer fram for den de er. Ansvarsvaktene på senteret har også fått mer tid til de respektive nye dyreeierne. DB har hatt nesten like mange omplasseringer som i en «normal» hverdag. Enkelte henvendelser om anskaffelse av katt har blitt avvist, da det ved nærmere kartlegging har vist seg at ønsket om an- skaffelse av dyr har vært lite gjennomtenkt fordi en akutt kjedsomhet har meldt seg pga. Corona-situasjonen.
Vi har også denne våren tatt i hus svært mange nødstedte dyr, både kattefamilier, morløse kattunger, halvvoksne og voksne katter. Noen av kattene har trengt ekstra lang tid i dedikerte fosterhjem før de har vært klare for videre omplassering til sine permanente hjem, både pga. sykdom, sosialisering og behov for ro og hvile. Så langt i år har luftveisinfeksjoner/ lungebetennelse, lungeorm, øremidd og clamydia vært typiske sykdommer for en del av de kattene vi har tatt inn pga. det strevsomme livet de har levd som hjemløse.
Det er i mange tilfeller nesten uvirkelig at kattene fortsatt har tillit til mennesker. Det er en enorm glede å kunne følge kattene fra de ankommer klinikken i Jekteviken for den nødvendige veterinærbehandling til dagen er kommet da de er klare for nye liv i permanente hjem. Vi har så langt i år tatt inn 75 katter, hvor av 32 er kattunger (7 kattefamilier). Vi har så langt i år omplassert 57 katter. Hva skjebnen ville blitt om de ikke var blitt reddet i tide er de heldigvis uvitende om. De lever nå sine gode dager som verdifulle familiemedlemmer i nye hjem.
Her kan du lese mer om noen av de kattene vi har tatt i hus i vår, og som har fått livet i gave:
BRIE OG BABY
Brie og Baby, trolig mor og datter, er to spinkle små hunnkatter, som vi hentet inn i mars. De hadde holdt til ved/i et hus, der beboerne hadde matet dem og tatt seg av dem som sine egne dyr. Begge hadde hatt kattunger også. Nå skulle beboerne flytte, og de ønsket ikke å ha ansvar for kattene lengre. Vi fikk hentet dem inn, og helsesjekk viste at de begge var drektige igjen. De hadde også clamydia-infeksjon på øynene i tillegg til å teste positivt på lungeorm. Kattene var flinke pasienter til hun tok på ramme alvor. Hun puslet om mor og nyfødte med «øvet hånd» og det var helt rørende å se. Midt imellom de to fødslene tok disse to fantastiske kattene også til seg tre små morløse kattunger. Sammen har de oppdratt ti kattunger, og de har vært fantastisk flinke. Nå er begge damene sterilisert! Selv om de var flinke kattemødre skal de få slippe å føde flere kattunger. Nå venter både kattemødrene og kattungene på sine foralltid- hjem.
OBELIX OG MURPHY
I vinter har flere katter blitt tatt inn fra et område utenfor Bergen. Obelix og Murphy var de to siste av i alt fem katter som holdt til i en hage, der de ble oppdaget og fikk mat. Obelix var
svært redd men i god fysisk form. Han ble kastrert i tillegg til å måtte trekke en knekt tann. Dette gikk fint. Obelix har et spesielt utseende/spesielle farger som ikke ofte er å finne blant redde utekatter. Vi lurer veldig på hans opprinnelse. Han har det nå trygt og godt i fosterhjem, og blir stadig en tryggere pus.
Murphy ble fanget inn like etter Obelix, også han en ukastrert utevandrer med knekt tann, og rennende øyne. Han har også gått gjen- nom tanntrekk i tillegg til å få behandling for øynene sine. Han koser seg også i fosterhjemmet sitt, og er blitt en hyggelig kar. Obelix og Murphy i tillegg til alle de andre kattene fra samme sted er blant de heldige som ble oppdaget av mennesker som brydde seg og ville hjelpe. De er nå i trygge hender og har fått livet i gave. Takket være deg som giver er du med å hjelpe mange Obelixer og Murphyer!
KATTER FRA MATTILSYNET
DB blir med jevne mellomrom kontaktet av Mattilsynet om å bistå med hjelp til katter som de henter ut fra hjem med dårlig kattehold. I slutten av januar fikk vi en slik henvendelse. Det gjaldt et ukjent antall katter. Mattilsynet var usikre på hvor mange. Vi får vite lite i slike saker, annet enn at dette var de siste kattene i et kattehold som skulle avvikles. Vi sa ja, kontaktet så mange fosterhjem vi kunne, og sto klar til å ta imot dem. Sent en ettermiddag ble seks katter tatt imot på senteret før de reiste videre til fosterhjemmene. De var redde, hadde lus, lungeorm, clamydia, og diverse andre småting av problemer. Det ble mange veterinærbesøk og behandlingsrunder, og både katter og fosterhjem har vært tålmodige og utholdende. Nå er alle friske og fine, et par av katte- ne har flyttet til nytt hjem, og de andre koser seg i fosterhjemmene frem til deres tur kommer til sitt «forever-hjem».
LIZZIE OG HARRY
I februar fikk vi en forespørsel om å redde en liten hunnkatt. Hun hadde vært utsatt for en påkjørsel, med brudd i bekken og ene hoftekulen. Personen som berget henne i hus hadde ikke mulighet til å beholde henne, eller økonomi til veterinær. Verdens søteste lille pusejente kom til oss, og fikk all den hjelp hun trengte. Operasjon i hoften gikk fint, og bekkenbruddet helte også fint. Lizzie har vært glad og lykkelig gjennom det hele, og man merker knapt at hun har vært gjennom en større operasjon. Hun har hatt en fin og rolig rekonvalesens i et av våre dedikerte fosterhjem hvor hun har fått seg en bestevenn, go-gutten Harry. De to har det kjekt sammen, og Lizzies rehabilitering har gått som en lek. Tre måneder senere reiste Lizzie og Harry til nytt hjem sammen! Stor glede for alle!
DET GENERELLE FJERNADOPSJONSPROGRAMMET
Fjernadopsjonsprogrammet er en unik måte å hjelpe på. Ved at du støtter oss økonomisk, er du også med på å drive dyrevernarbeid. DB kunne ikke klart å hjelpe så mange dyr uten at DU betaler inn dine jevne beløp. DU er med på å opprettholde foringsstasjonene våre samt å bidra med veterinærbehandling til de hjemløse kattene vi tar hånd om i vårt hjelpesenter i Jekteviken. Hjelpen vi gir kattene i Jekteviken er starten på et nytt og bedre liv. Vi gleder oss like mye hver gang en av kattene på hjelpesenteret vårt får sitt fremtidige hjem. Det er alltid en historie å fortelle den nye eier som overtar en katt fra Jekteviken
UTEKATTPROSJEKTET
DB sitt utekattprosjekt har passert sitt 24. år (9. januar 1996). Tankene er lett å føre tilbake til starten av det om- fattende prosjektet. Bergen by var for 24 år siden helt ute av kontroll når det gjaldt hjemløse katter. Både gamle bygårders bakplasser, på Bryggen og på alle kaiene i Bergen var det kolonier med katter. Syke og friske katter levde om hverandre, og livnærte seg på boss og avfall. Det er godt å kunne se tilbake på et så omfattende og ressurskrevende prosjekt som ble så vellykket som vi i utgangpunktet mente det ville bli. Med støtte fra Bergen kommune, ble utekattprosjektet anerkjent slik at flere andre byer i Norge tok i bruk samme modellen. Prosjektet eksisterer den dag i dag, men i en helt annen skala og med god kontroll på kattene ved de ulike utekattstasjonene. Fòrvertene ser daglig til kattene på de ulike stasjonene, og observerer fort nye hjemløse, tamme katter som slår seg til ved en foringsstasjon. Nye katter sjekkes for eventuell id-merking slik at eier kan etterlyses. Dersom katten ikke er id-merket tas den til hjelpesenteret så snart vi har ledig plass der, for å unngå at den skal ende sitt liv som hjemløs og syk. Det er faktisk et stort antall katter som blir reddet fra denne skjebnen, akkurat ved å slå seg til ved en av fòringsstasjonene.
Nedenfor kan du se en liten videosnutt fra den gamle fôringsstasjonen vi hadde i Marken. Den siste utekatten i Marken, Stine, døde 18 år gammel i 2012 etter et godt liv med god pleie.
VÅRE KJÆRE FASTBOENDE PÅ SENTERET I JEKTEVIKEN
Flere av våre fastboende katter begynner å gå over i «pensjonistenes rekker,» men på tross av dette har de et godt liv på hjelpesenteret i Jekteviken.
De siste par årene har mange av våre kjære fastboende sovnet inn etter et langt og godt liv på senteret, som har vært deres klippe og trygghet. Vi kan minnes Natasha, Rocky, Miss, Cornelia, Scott og Kathinka. De er fortsatt dypt savnet. Men vissheten om at de levde et langt godt liv med masse kjærlighet gir mening.
I dag har vi en liten gruppe fastboende ”pensjonister” som heter PEPPER, LUNA, HEIDI og JULIAN. Vi er alle veldig glade i dem, og vi får et unikt nært forhold til dem som bygger på tillit. De er alle ved god helse og får årlig seniorsjekk som innebærer blodprøver, tannbehandling og noen av dem går på spesialfòr. Det er investert i automatiske matskåler, som åpnes av chippen de har i nakken, slik at de KUN får det fòret som er viktig for dem. Ved innkjøp av disse skålene var vi skeptisk til om kattene ville finne ut av bruken og gå til skålene sine. Det tok en liten uke, og «smartingene» fant fort ut av skålene og syntes det er VELDIG stas med egen matskål. Dette var god investering helsemessig.
PERMANENTE FOSTERHJEM
Det å drive praktisk dyrevern innebærer at noen av kattene vi redder til et bedre liv kan ha en underliggende uregelmessig sykdom som de fint kan leve et godt liv med. For eksempel nedsatt nyrefunksjon som gjør at de regelmessig må ta blodprøver og kun få spesialfòr. Det blir dermed vanskelig å finne et nytt permanent hjem til disse kattene. Vi er derfor veldig glade for at vi har dedikerte permanente fosterhjem som kan gi masse kjærlighet til disse kattene, og at DB da står for veterinærbehandling, spesialfòr og de utgifter som følger med.
I dag har vi SOTELINE, BIRGER, FELIX, TESSA, JOHANNE, VANJA, RONJA, AURORA, ALADDIN og FRODE i flotte permanente fosterhjem. Det er en god følelse å kunne gi disse kattene et verdig liv, som i sin hjemløshet ble påført en varig «skavank».
VI GLEDER OSS OVER ALLE KATTENE SOM HAR FÅTT LIVET I GAVE SÅ LANGT I ÅR, OG TAKKER FOR DIN ØKONOMISKE STØTTE TIL VÅRT ARBEID! VI HÅPER AT DU VIL VÆRE MED OSS VIDERE I ARBEIDET OG AT VI SAMMEN KAN GJØRE HVERDAGEN BEDRE FOR DYRENE.
EN RIKTIG GOD SOMMER TIL ALLE VÅRE TROFASTE STØTTESPILLERE!
Dersom du ønsker å støtte vårt viktige hjelpeprogram, så send en mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Dyrebeskyttelsen Bergen er en selvstendig frivillig organisasjon, uten fast offentlig støtte. Hvert år redder vi hundrevis av syke, utstøtte og mishandlede katter, og driver et godkjent hjelpesenter for hjemløse og nødstedte dyr 365 dager i året. I nasjonale og internasjonale dyrevernsaker støtter Dyrebeskyttelsen Bergen med sitt medlemskap både moralsk og økonomisk for en bedre dyrevelferd. Dyrebeskyttelsen Bergen mener at mennesket har etiske forpliktelser overfor dyr. Dyr har egenverdi som individer, og skal ikke bare vurderes ut i fra den nytteverdi de måtte ha for oss mennesker.
