Dyrebeskyttelsen Bergen har i mange år arbeidet for at folk skal ta ansvar og kastrere/sterilisere kattene sine. Likevel ser vi hver eneste dag resultatene av at dette ikke blir gjort.
Om sommeren oversvømmes vi av henvendelser om uønskede kattunger - vi snakker om hundretalls. Noen klarer vi å redde, men det vi får høre om er bare toppen av isfjellet. Resten drepes ved eller like etter fødselen, eller settes ut til et liv som villkatter.
Vi ser også resultatene av manglende vilje til å kastrere/sterilisere i form av de mange kattene vi hver måned må avlive på grunn av FIV. Flere ganger i året får vi også henvendelser om kattekolonier som har vokst fullstendig ut av kontroll, ofte fordi en eller flere usteriliserte hunnkatter har blitt forlatt av sin eier.
Så hva er grunnene til at folk at folk får kattungekull / ikke steriliserer/kastrerer katten sin?
De vanligste forklaringene vi hører, er:
"Vi visste ikke at såå unge katter kunne bli drektige"
Hunnkatter kommer normalt i løpetid første gang når de er mellom 6-12 måneder, men de kan komme i løpetid/bli dektig også før denne alderen. Vi anbefaler på det aller sterkeste at man holder kattungen inne til den er sterilisert/kastert ved ca 6 måneders alder.
"Oi, vi visste ikke at søsken/slekninger kunne få kattunger sammen"
Mange skaffer seg to kattunger samtidig, gjerne søsken fra samme kull. Selv om man er flink å holde kattungene inne til de er sterilisert/kastert kan man likevel risikere at hunnkatten blir drektig dersom man også har hannkatter innendørs - brødre vil parre seg med sine søstre når kjønnsmodningens drifter setter i gang. Dersom hunnkatten kommer i løpetid før hun er gammel nok til å steriliseres, bør man la henne gå på p-piller en begrenset periode frem til det er mulig å sterilisere.
"Hunnkatter må ha hatt minst et kattungekull, ellers blir de skrullete"
Hunnkatter behøver absolutt ikke å ha hatt kattunger for å bli flotte, avbalanserte katter. Det er rett og slett en myte. Det hunnkatter blir forstyrret av, er å få et kattungekull som så drepes eller tas fra henne for tidlig. Hormonene som dannes under graviditet og fødsel innstiller kattemoren på amming og på å ta vare på kattungene. Dersom hun ikke får gjøre dette, kan hun få betydelige atferdsvansker.
"Kattene må få lov til å leve ut sine naturlige instinkter"
I en ideell verden hadde det selvsagt vært fint, men vi må forholde oss til verden slik den er. Realiteten er at det fødes altfor mange katter, og dette fører igjen til store lidelser for de dyrene som ingen tar hånd om. En katt som er sterilisert/kastrert sitter da ei heller og reflekterer over det faktum at den ikke lenger kan parre seg.
"Steriliserte/kastrerte katter blir feite"
Det kan være sant, men ikke nødvendigvis. Du kan fint regulere vekten til pus ved å kjøpe riktig får og gi riktig mengde.
"Det koster for mye å sterilisere/kastrere katten vår"
Det er nå engang slik at det koster penger å ta skikkelig vare på et dyr. Hvis du ikke har råd til å gi dyret den medisinske behandlingen det trenger, bør du ikke anskaffe deg et dyr.
"Det er så koselig med kattunger, og jeg skal klare å finne hjem til alle"
Hjelp heller de som allerede er født, ikke bidra til at det kommer flere. Du kan ikke garantere at de som får kattungene fra deg, steriliserer/kastrerer dem når tiden er inne. De som overtar en kattunge fra Dyrebeskyttelsen Bergen, har gjennom adopsjonsgebyret betalt for kastrering, som blir gjort etter avtale med oss.
Kastrering/sterilisering har da også en rekke fordeler både for katt og eier:
- katten vil ikke urinmarkere hjemme
- katten blir mer hjemmekjær og det er mindre sannsynlig at den blir borte
- katten blir mindre utsatt for slåssing og dermed mindre utsatt for å bli smittet av FIV.
VIS ANSVAR - KASTRER/STERILISER KATTEN DIN!
