• Åpent mandag-torsdag 17-20, lørdag 13-16

Kalkuner har behov for dagslys

Dyrevernalliansen har for tiden kampanjen "Ut av mørket" der de retter fokus på dyr i landbruket som lever hele sine liv innendørs, og dermed i stor grad blir usynlige for oss. Kalkuner er blant disse. Kalkuner har behov for dagslys for å kunne orientere seg. I intensiv produksjon får de derimot aldri se sola, og må leve i mørket for å unngå skadelig adferd. Her kan du lese mer om hva Dyrevernalliansen skriver om hverdagen for norsk kalkun i mørket. 

Kalkuner er dagaktive og har et svært velutviklet syn. Synsevnene er tilpasset dagslys, og er annerledes enn hos oss mennesker. De kan se et bredere spekter av lys, og oppfatter trolig farger annerledes. De er avhengig av god belysning for å trives. Forskning tyder på at belysningen må inneholde UV-lys, som i dagslys, for at de skal kunne lete etter mat og fungere sosialt sammen.

I norske kalkunhus er det normalt ikke UV-lys. Husene har så å si aldri vinduer, og kalkunene holdes innendørs hele livet. Selv om belysningen for mennesker kan fremstå som tilstrekkelig for å orientere seg, oppleves det dermed mørkere og mer forstyrrende for kalkunen. For eksempel klarer trolig ikke kalkunene å se hverandre godt nok, noe som kan øke risikoen for at de plager hverandre.

Kalkun er krevende dyrehold
Kalkuner oppleves for mange som et mer krevende dyreslag sammenlignet slaktekylling. Kalkuner lever lengre, og har tyngre sluttvekt. De er mer sensitive når det gjelder luftkvalitet eller fôrbytte. Det er høyere risiko for hudskader på grunn av fuktig underlag. Sammenlignet med andre fjørfeslag, kan kalkuner i industrien dessuten i større grad bli aggressive ved konflikt om ressurser eller når de på alt for liten plass skal forsøke å etablere hierarki.

Tradisjonelle kalkunhus er enda dårligere innredet enn kyllinghus, og dyretettheten er for høy til det som anbefales for å unngå adferdsproblemer. Lønnsomheten er dårlig, så bøndene har liten mulighet til å investere i positive dyrevelferdstiltak eller å gi dem bedre plass.

Det er også større risiko for skadelig fjørplukking. At belysningen ikke er tilpasset kalkunenes synsevner bidrar trolig til problemet. Fjørplukking er en adferdsforstyrrelse som oppstår fordi kalkunene ikke får utløp for sitt sterke utforskingbehov i det nakne levemiljøet. I det dårlige lyset klarer ikke kalkunene å se hverandres fjørdrakt ordentlig. Ifølge forskning, trigger dette dem trolig allerede i ung alder til å rette utforskingsadferden sin mot å plukke på hverandres fjær.

 

Mørke skal forebygge problemer
Lysstyrken vi mennesker ser beregnes i enheten lux, men denne enheten er ikke direkte overførbar til kalkunenes synsevne. Trolig burde et lysstyrke-krav vært i enheten gallilux, utformet for fjørfe. Det er imidlertid for lite kunnskap om nøyaktig hvordan kalkuner oppfatter lys, og dermed er det svært krevende å skulle utforme optimal belysning innendørs.

I motsetning til for slaktekylling har ikke offentlig regelverk spesifiserte minimumskrav til lysstyrken for kalkuner, og det stilles heller ikke krav om UV-lys. Kjøttnæringens fagsenter Animalia anbefaler opp mot 100 lux på de første dagene, for deretter å gradvis redusere til 10-20 lux etter en ukes tid.

Anbefalt antall lux oppleves av bøndene ofte som en for stor utfordring å lykkes med. Som forebygging mot dyrevelferdsproblemer er i stedet ytterligere lysdemping blant hovedtiltakene. I praksis dimmes lyset vanligvis ned til 5-10 lux, på enkelte gårder helt ned mot 1 lux.

 

Saken er skrevet av Dyrevernalliansen. Du kan lese mer om deres arbeid her på dyrevern.no

Bankkonto for gaver: 3625.39.68960
Vipps: 94108
SMS-gave: DBB [ditt beløp] til 2434