SIRKUS

ImageI SIRKUSETS KULISSER

Sirkuset spiller på barns uvitenhet og voksnes ønske om å gjenskape barndommens uskyld. Men de fleste voksne vet at elefanter som står på hodet i en manesje og er lenket fast til en transportbil, ikke har et verdig liv. De vet at at hunder og duer i bur, sjøløver på et lasteplan og hester og kameler bundet til et telt ikke kan få den naturlige utfoldelse de trenger. Kanskje vet de også at det skal kraftigere lut til enn godbit-trening for å få en hund til å sykle eller en elefant til å balansere oppå en annen elefant. Kilde: NOAH



Likevel fører de sine egne barn bak lyset og følger villig med i blinde. For dyrenes skyld er det på tide å gi avkall på mytene. Det er på tide å se bak glitteret og oppdage dyrenes virkelighet bak kulissene og illusjonene. Denne virkeligheten består av å være innestengt, fastbundet og under tvang store deler av livet, kjøre time etter time hver eneste dag, bli tvunget til kunster som sliter fysisk på dyrekroppen, være redde for avstraffelse ved den minste ulydighet - og ikke minst; aldri kunne få lov til å være det de egentlig er. Elefantens sletter, sjøløvenes strender og til og med en vanlig skogstur for hundene, er langt borte fra sirkusdyrenes liv. For underholdningens skyld tviholder man på en tradisjon av fornedrelse, hvor dyr fremstilles som klovner på samme måte som handikappede mennesker ble vist frem på sirkus i forrige århundre. Dyr på sirkus er underholdningsindustriens gjenværende slaver. Kilde: NOAH

 

DYREVERNALLIANSEN: LIDELSER HOS ELEFANT I SIRKUS

Elefanter er blitt fremvist i sirkus i lang tid, men først nylig har forskere satt søkelys på sirkusdyrenes velferd. Dyrevernalliansen har gjennomgått tilgjengelig forskning om levekår for elefant i fangenskap. Konklusjonen er klar: elefant i sirkus lever under uverdige forhold, og viser tydelige tegn på dårlig velferd i form av forstyrret adferd og dårlig helse.

Norske sirkus med internasjonale elefanter
I Norge finnes det 4-5 sirkus som benytter seg av asiatisk eller afrikansk elefant. Antallet elefanter som benyttes av norske sirkus er vanskelig å fastsette ettersom identiteten og antallet varierer fra år til år, avhengig av hvilke dyrenumre sirkusene leier inn. Men hvert sirkus har som oftest mellom 1 og 3 elefanter med på turné. Fremvisning av dyr på norske sirkus er dermed avhengig av dyretrenere fra mange ulike land.

Uegnede boforhold
I sirkus har en elefant begrenset bevegelsesfrihet. Dyrene bor i sine transportvogner, i små innhegninger eller i telt. Det er ikke uvanlig at elefant står bundet med fotlenke
.

Det omstreifende livet til sirkus gjør det svært vanskelig å oppfylle det naturlige behov for plass og stimulerende omgivelser som elefant har. Forholdene for sirkusdyr er f.eks. langt under minimumsanbefalingene til dyrevern fra EAZA - den Europeiske dyreparkorganisasjonen. EAZA anbefaler bl.a. minimum 400 kvm uteareale beriket med et variert underlag, steiner, trær og en vanndam, samt et isolert inneareale på ca. 50 kvm per elefant.

Elefanter er svært sosiale dyr som knytter sterke bånd til hverandre. Forskning utpeker artsfrender som den viktigste trivselsfaktoren for elefant. [5] Eksperter nedsatt av det tyske miljøverndepartement i 2000 konkluderte med at elefanter derfor bare kan importeres til Tyskland hvis de skal holdes i familiegrupper på fem eller flere dyr. På et alminnelig, norsk sirkus holdes det sjelden mer enn ett eller to dyr, noe som er svært unaturlig for elefanter.

Stadige dyretransporter
Sirkussesongen i Norge varer fra april til oktober. Hvert sirkus besøker mellom 120-140 steder i løpet av sesongen. Dette innebærer 10.000 km eller mer med reising. Dermed utsettes elefantene for stadig skiftende omgivelser og klimaforhold.

Elefant fraktes ofte med lastebil i en ombygget container. Det finnes ingen fastsatte krav til dyrevern, som ventilasjon, oppvarming eller annen utforming som har betydning for elefanters velferd. Når sesongen i Norge er over reiser elefantene videre med andre sirkus i Europa.

Forstyrret adferd
Alle adferdsstudier som er gjort på sirkuselefanter har avdekket ulike tegn til mistrivsel i form av unormal adferd. Stereotypier, (gjentatte meningsløse bevegelser), f.eks. kroppsveving (vugging fra side til side) og kontinuerlig nikking med hodet er vanlige å se på sirkuselefanter. Forskere mener at adferdsforstyrrelsene skyldes at elefantens naturlig adferd blir sterkt innskrenket i fangenskap. Forekomsten av stereotypier, og dermed dårlig dyrevelferd, øker ved minsket bevegelsesfrihet, f.eks. bruk av fotlenker.

Dårlig helse
Sirkuser har ikke fast følge av veterinær, og lokale veterinærer har svært sjelden noen ekspertise om eksotiske dyrearter som elefant. Derfor er reisende elefanters helse dårlig sikret og deres velferd mangelfullt overvåket. Ansvaret for sirkusdyrenes velferd er fordelt på mange lokale myndigheter, og kontrollene er sporadiske.

Omfattende europeiske undersøkelser viser bl.a. følgende dyrevern- og helseproblemer hos elefanter i fangenskap:

 

  • Over 50% av elefanter i fangenskap har fotlidelser, grunnet f.eks. manglende mosjon, dårlig fotstell og uegnet underlag.

  • Dødligheten blant elefantunger er svært høy i fangenskap, gjennomsnittlig 3 av 4 dør før de er ett år gamle. Dette er en av årsakene til at flertallet av elefantene i fangenskap er villfanget (ca. 60% av asiatiske og 80% av afrikanske). Det er ikke uvanlig at mødrene forlater eller dreper sine unger i fangenskap, noe forskere mener skyldes mangel på et naturlig sosialt nettverk.
  • Hudlidelser, leddproblemer, overvekt og fordøyelsesbesvær er også vanlige hos elefanter i fangenskap.
  • Den gjennomsnittlige levealderen for asiatisk elefant i fangenskap er ca. 15 år, mens det under naturlige forhold er nærmere det dobbelte.

Uregulerte treningsmetoder
I naturen er det størrelse og erfaring som avgjør rang i elefantflokken. Elefanttreneren må øve kontroll til tross for sin manglende størrelse. Dominans etableres tidlig i livet ved å "knekke" dyrets viljestyrke â f.eks. ved begrensning av mat, søvn og bevegelsesfrihet, samt fysisk avstraffelse og isolasjon fra familiemedlemmer. Disse metodene er godt dokumentert hos arbeidselefantene til mahoutene i Asia, og på en rekke dyreparker og sirkus.

Elefantkroken regnes som et uunnværlig redskap under treningen, selv om den innebærer dyremishandling. Det er til og med utviklet detaljerte kart over omfintlige punkter på elefantkroppen, der elefantkroken er mest effektiv. Trenere av elefanter på norske sirkus har innrømmet at de anser bruk av vold ovenfor sine elefantene som nødvendig.

Veien fremover
En stadig økende mengde vitenskapelig forskning viser at hold av elefanter i sirkus ikke kan tilfredsstille moderne krav til dyrevern.

Mange vil si at sirkus uten elefanter betyr slutten på sirkusforestillingen. Dette er også argumentet fra sirkusmiljøer i land som vurderer forbud mot tradisjonelle dyrearter som tigre, bjørn og løver, som av hensyn til dyrevern ikke tillates på norske sirkus.

Men dyr er ingen en nødvendighet for sirkustradisjonen. EU har tatt konsekvensen av dette, og bevilget betydelige midler til utvikling av såkalt ny-sirkus, som er en sirkusform uten dyr.



Fakta om ville elefanter

Elefant er de største landlevende dyr i verden. Både afrikansk og asiatisk elefant lever i flokker av ti til tyve hunner og ungdyr. Flokken ledes av en erfaren matriark. Kjønnsmodne hanner lever i ungkarsgrupper i løs tilknytning til hovedflokkene.

Ville elefanter har store leveområder der de finner egnede plasser for å spise, drikke, vann- eller støvbade, hvile, og utføre annet naturlig adferd. Elefanter har gode mentale evner og kan forme redskaper for å nå vanskelig tilgjengelig mat og drikke, eller for å kvitte seg med plagsomme insekter. Lyder i mange frekvenser er basisen for elefantenes språk, men de kommuniserer også ved hjelp av lukter, kroppsspråk og berøring. Flokkmedlemmene er svært lojale mot hverandre, og er kjent for sin altruistiske (uselviske) adferd, f.eks. adopsjon av forlatte unger.

Hvis flokken blir forstyrret, samles alle elefantene rundt lederhunnen. De yngste dyrene står under mødrene sine, og de større kalvene presser seg inntil. Hunnens lederskap og erfaring er meget viktig for flokken. Det er årsaken til at elefanter lever lenge etter at de har sluttet å være fertile.

Elefanter kan bli opptil 70 år gamle, og at de har god hukommelse er ingen myte. Når en flokkmedlem dør vil resten av elefantene utføre rituell adferd, noe som også forekommer når de oppdager benrester etter avdøde slektninger eller venner.


Kilder: Noah og Dyrevernalliansen