Kritikk av norsk pelsnæring

pelsdyr_revungeHARD KRITIKK AV NORSK PELSNÆRING

I dokumentaren "Et skinn av velferd" retter TV2 søkelyset på norsk pelsdyroppdrett. På norske pelsfarmer blir rever og minker holdt innesperret i nettingbur. Målet for fangenskapet er en vakker pels, til pynt for rike og forfengelige kvinner.
Bli medlem for dyrenes skyld

Flere uavhengige instanser viser til at pelsdyroppdrett medfører alvorlige lidelser for dyrene. Blant annet fastslo EUs vitenskapelige komité i 2001 at oppdrettsforholdene gir både mink og rev dårlig velferd.


Manglende rettslig vern

Mange tror at Norge har lovregler som sikrer dyrene en god velferd, men dette stemmer ikke. Forskrift om hold av pelsdyr bestemmer at to mink sammen har krav på en kvart kvadratmeter plass i buret, og en rev har krav på 0,8 kvadratmeter. Bestemmelsene om plass begynner først å gjelde fra januar 2009. Frem til nå har det ikke eksistert minstekrav for burene.

I løpet av vinteren 2008-2009 skal forskrift om hold av pelsdyr revideres. I den forbindelse har Mattilsynet bestilt en rapport om velferden for pelsdyr. Vitenskapskomiteen for mattrygghet leverte rapporten sommeren 2008. De bygger på en utredning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap, som i en årrekke har drevet intensiv pelsforskning - og har en pelsfarm som er sponset av Norges pelsdyralslag. Pelsdyralslaget har betalt 25% av kostnadene med bygging av farmen.

Sammenligning med utenlandsk industrilandbruk

Vitenskapskomitéen konkluderer med at rev "i standard produksjonsmiljø og i overensstemmelse med gjeldende regler er akseptabel og ikke medfører risiko for lidelse i et gjennomsnittlig dyr, sammenlignet med andre dyr." Det Vitenskapskomitéen ikke opplyser om, er at de "andre dyrene" som de har sammenlignet med, er gris og høns i nederlandsk industrilandbruk på 1990-tallet. Flere av produksjonssystemene og -metodene som reveoppdrett er sammenlignet med, er forbudt eller på vei til å forbys i dagens Norge.

Hemmelighold

Vitenskapskomitéen viser også til intern statistikk fra Pelsdyralslaget. Disse tallene holdes hemmelige av pelsbransjen, og forskerne som har skrevet utredningen har også nektet å utlevere dem til Dyrevernalliansen. En grunnleggende forutsetning for vitenskap er at kildene skal kunne granskes fritt av allmennheten. Dyrevernalliansen har derfor bedt Vitenskapskomitéen om innsyn i statistikkene, men ikke fått svar.

Dyrevernalliansens kritikk

I et brev til Vitenskapskomitéen ber Dyrevernalliansen om en forklaring på den uvitenskapelige sammenligningen, de hemmelige kildene og flere andre forhold. Vi har fått et kort svar der Vitenskapskomitéen fastslår at de ikke vil endre rapporten på eget initiativ.

Dyrevernalliansen er oppnevnt som medlem i Mattilsynets referansegruppe for revisjon av forskrift om hold av pelsdyr. Vi mener at kritikken må besvares før arbeidet i referansegruppen starter opp.

Pelsbransjens forsvar

I 2003 fastslo regjeringen at: "Dersom det ikke oppnås vesentlige avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes mentale helsetilstand i løpet av en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet." Stortingets næringskomité sluttet seg til dette, bortsett fra SV som gikk inn for nedleggelse av pelsnæringen allerede da.

Norges pelsdyralslag forsøker å forsvare sin behandling av dyr. Blant annet har de utarbeidet en "handlingsplan for dyrevelferd" som de hevder skal bidra til å gjøre dyreholdet akseptabelt.
Dyrevernalliansen har gjennomgått planen punkt for punkt. Nesten halvparten av kravene er allerede lov- eller forskriftspålagte, eller i ferd med å bli det. Flere av kravene er irrelevante i forhold til konkret dyrevelferd, og fremstår i stedet som rene markedsførings- eller konkurranserettede tiltak. I tillegg benektes internasjonalt anerkjent forskning.

Dyrevernalliansen har derfor konkludert med at Pelsdyralslagets handlingsplan useriøs, og ikke egnet til å gjøre pelsdyroppdrett til en etisk akseptabel næring.

For et forbud mot pelsdyroppdrett

Pelsdyroppdrett er allerede avviklet eller under avvikling i flere andre land. I Sverige er oppdrett av rev avviklet, og flere politiske partier går også inn for avvikling av minkoppdrettet. I Danmark er det politisk flertall for justisminister Lene Espersens forslag om avvikling av reveoppdrettet.
Dyrevernalliansen går inn for et forbud mot norsk pelsdyroppdrett. De største politiske partiene har redegjort for sitt syn på pelsdyroppdrett til TV2. Både Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet sier de er positive til pelsoppdrett.
Et klart flertall i befolkningen er mot pelsdyroppdrett, og bare et lite mindretall har kjøpt pelsplagg de siste fem årene. Det viser en fersk meningsmåling som Infact har utført for Dyrevernalliansen.


Kilde: Dyrevernalliansen