Å miste et kjært dyr



ImageÅ MISTE ET KJÆRT DYR

Hvilket fantastisk ansvar er det ikke vi påtar oss ved å bringe dyr inn i våre liv. Våre kjæledyr deler alt med oss og holder ut med oss gjennom ekteskap, skilsmisser og barnefødsler. Kjæledyr holder ut separasjonen når vi reiser og ønsker oss velkommen tilbake som om vi hadde vært borte for alltid. De forblir våre beste venner fordi de aksepterer oss som vi er. De hjelper oss gjennom tapene og nedturene i våre liv. For veldig mange av oss forblir de et anker i vår tilværelse. Så hva når dette vennlige vesenet som aksepterte oss slik vi var, plutselig er borte?

Bli medlem for dyrenes skyld



Et av de mest vanskeligste og viktigste deler ved sorgarbeid er å søke å akseptere hva som har hendt og at det du føler, er OK. Du har rett til å sørge og du bør gi dette den tid det trenger. I en hektisk hverdag som vår, er det vanskelig å ta seg denne tiden. Du vil trolig bli møtt med velmenende mennesker som synes at du bør sette av et passe tidsrom for sorgarbeid og deretter komme over dette. Bare en som selv har arbeidet seg gjennom sorg kan fortelle deg at det tar tid å komme over tapet. Dette gjelder kanskje spesielt ved tap et et dyr, hvor du kan komme til å oppleve at din sorg ikke aksepteres fullt ut av andre mennesker ("Det var jo bare en katt"..).

Sorg er uansett en prosess av psykiske, emosjonelle, sosiale og kognitive reaksjoner på et tap. Sorgprosessen er meget vanskelig å arbeide seg gjennom. Man må lære seg å være tålmodig med sin egen og andres opplevelse av sorgen, som kan være særdeles ulik fra menneske til menneske. Studier har vist at de fleste mennesker likevel gjennomgår et sett av stadier eller prosesser i sitt sorgarbeid. Selv om reaksjonsmønsteret på et tap er så forskjellig som menneskene som opplever dette, har man kommet fram til en felles forståelse av et slikt mønster.

Det er beskrevet mange stadier av sorg og ingen av dem er absolutte. Generelt kan stadiene deles inn i:


Sjokk/fornektelse
En følelse av nummenhet kan vedvare i timer til dager. Det er en periode ofte beskrevet som uvirkelig, akkurat som om man i ettertid ikke forstår at man har klart å komme gjennom dette. Noen reaksjoner mennesker opplever i denne fasen er å ha uorganiserte tanker, føle seg uanfektet, føle seg nummen, være euforisk eller hysterisk, dypt fortvilet, føle seg utenfor kroppen eller være voldsomt snakksalig, hyperaktiv eller passiv. Andre mennesker vil føle fornektelse på tapet ”jeg kan ikke fatte at han er borte, det virker så urealistisk”.


Søking/lengsel/sinne
Mennesker vil ofte oppdage et akutt savn etter dyret som er borte. Dem som er i denne fasen vil kunne finne seg åndsfraværende med tanker som i det alt vesentlige handler om den som er død. Man kan sogar oppleve drømmer om den som er borte. Reaksjonene kan også være at noen føler de kan se eller høre kjæledyret i eller utenfor hjemmet. Følelsene som ofte oppleves er lidende, tristhet, redsel, sinne, lettelse, irritasjon, skyldfølelse og lengsel. Ofte vil ikke sinnet være rettet mot tapet, men i stedet mot andre familiemedlemmer, veterinæren, seg selv eller Gud. I denne perioden vil man kunne finne seg selv oppløst i tårer på de mest uventede tidspunkter. Mennesker vil også kunne oppleve psykisk sykdom, smerte, vektendring, utmattelse og tap av appetitt.

Uorganisering
Gjennom denne fasen vil den enkelte så smått begynne å komme i gang igjen med livet uten sin kjæledegge og lære seg nye ferdigheter i livet. Det fører ofte til følelsen av å være uorganisert, men også et behov for å evaluere og lære seg ulike måter styre livet på, som for eksempel hvordan man skal fylle det tomrommet når man kommer hjem og ingen er der for å ta imot deg.

Reorganisering
Mennesker i sorg glemmer at sorg er en prosess og at man gjennom denne prosessen lærer å leve med dette og får nye ferdigheter. Dyret som er borte blir som oftest aldri glemt. Med døden er det slik at de fleste ”aldri kommer over” tapet, men man lærer imidlertid å leve med tapet. Den intense følelsen av tapet vil over tid endre seg noe og man kan begynne å delta i livet igjen. Man vil igjen oppleve at man kan spise og sove.

Mange vil på ny skape nytt bekjentskap og nye relasjoner med kjæledyr. Tristhet og gråt vil fremdeles kunne oppleves, men samtidig vil også økende glede bli en del av hverdagen.

Ideelt sett følges stadiene ad fra 1 til 5, men slik er det  ikke alltid i virkeligheten. Vær snill med deg selv. Mange av oss vil ikke gå gjennom alle stadiene, men så godt som alle vil bli kastet inn og ut av de ulike stadier før helingsprosessen virkelig begynner. Med oppløsning av den følelsesmessige tette depresjonen følger kanskje ikke så ofte at ”man skal komme seg videre”, men heller muligheten til å plassere minnet som et godt og veridfullt element i livet. Du vil nok kunne føle en annen slags sorg når årgangen for bortfallet nærmer seg og du vil kunne falle tilbake i sinne eller fornektelsesfasen. Dette er ikke bare forståelig, men også et reelt faktum i livet. Ta deg derfor den tid du trenger.

Dersom du imidlertid føler at denne tiden er for vanskelig for deg, kan det være lurt å ta kontakt med noen som kan hjelpe og forstå deg.

Dette kan være din veterinær, som du kanskje har hatt et veldig nært og emosjonelt forhold sammen med på grunn av dyrets bortgang. Få mennesker vil forstå tapet ditt bedre enn dem som har behandlet dyret ditt og kanskje hjulpet deg med å ta beslutningen. Det kan også være oss i Dyrebeskyttelsen Bergen. Hos oss vil du kunne få støtte av mennesker som vet å verdsette og forstå den kjærligheten du har følt for dyret ditt, og det savnet som du har nå når det er borte.

Der du ofte vil finne den beste hjelpen er blant dine egne nærmeste. Mange av dem har vært sammen med deg i sorgen fra beslutningen ble tatt, eller den forferdelige beskjeden ble mottatt. Det er ofte vanskelig å ta imot den hjelp som tilbys, men tenk over dette og vurder nøye om du ikke skal ta imot en utstrakt hånd. Selv om det kanskje bare bringer deg over ett stadium i sorgprosessen vil du bli klar over at du ikke er alene om sorgen.


Kilde: Petvett

Joomlas feilsøkingskonsoll