Hester slaktes i dødsangst

HESTER SLAKTES I DØDSANGST
Hesteeiere er i opprør mot Gilde. De mener at hestene opplever fryktelig dødsangst ved slakteriene. Hesteeier Terje Nalum-Olsen måtte føre sin hest til slakterommet gjennom en trang betonggang, til øredøvende dyrehyl, og intens blodlukt. I slakterommet ble den bundet med en kort kjetting i munnen og fikk panikk. Hesten skjønte hva som skulle skje. Gilde behandler hester følelseskaldt, sier Terje Olsen-Nalum.

VG kan fortelle at han får støtte fra veterinær Petter Myhre på Jarlsberg Hesteklinikk.

- Vi har fått flere lignende reaksjoner. Jeg fraråder hesteeiere å slakte på Gilde slik forholdene er, sier Petter Myhre.


Gilde avviser kritikken:

- Hestene lider ikke hos oss. De kan reagere på utvante omgivelser, men at hestene skjønner at de skal dø, tror jeg ikke noe på, sier fabrikksjef Lars Aashammer på Gilde i Vestfold.


Ifølge veterinær Petter Myhre foretrekker flere hesteeiere nødslakt hjemme på gården, eller avlivning av veterinær med gift, fremfor ordinær slakt på Gilde.

En hestetransportør nektet å kjøre flere hester dit, etter det han opplevde som en traumatisk slakt.

VG kjenner til et stort antall hesteeiere som har reagert tilsvarende, flere av dem har vært i kontakt med Olsen-Nalum etter at han kritiserte Gilde i Tønsbergs Blad:

- Flere har takket meg for at jeg tok opp dette. En oppdretter som skal avlive en hoppe, ville ikke sende den på slakteriet. Den blir avlivet hjemme på gården, sier Terje Nalum-Olsen.

Nalum-Olsen driver på heltid med hest, og har 36 hester på stallen. Han har vært hestemann i 25 år, og vært med på flere slakt, men ingen som den han opplevde hos Gilde.

- Det var første, og siste, gangen, sier Terje Olsen-Nalum.

Reaksjonene mot Gilde har blusset opp etter at det lokale Hellesnes slakteri ble nedlagt. Gilde er nå eneste slakteri i Vestfold.

På Hellesnes ble hestene avlivet ute, i rolige og normale omgivelser for hesten. Hesten skjønte ingenting før slaktemasken ble avfyrt og den døde.

- I den ideelle verden burde det gjøres slik, men det er ikke lov. Etter norsk lov skal slakting foregå innendørs. Vi har laget et eget slakterom for hest, som er godkjent av Mattilsynet, sier Lars Aashammer.

For å komme dit må hesten gjennom slakterifjøset, der det alltid er lyd fra dyr som venter på slakt. Ifølge Aashammer er det ikke økonomisk mulig å bygge eget slaktehus for hest, men han sier at Gilde skal se på rutinene og mulighetene for å gjøre de fysiske forholdene bedre.

- Jeg skjønner at eiere reagerer, men det er menneskene som snakker - ikke dyrene, sier Lars Aashammer.

Gilde i Vestfold slakter rundt 150 hester i året, antallet kan øke etter at Hellesnes slakteri ble nedlagt. Det er 5000 hester i Vestfold, med et antatt slaktebehov på opptil 500 dyr i året


Dyrebeskyttelsen Bergen mener:

Dette er bare ett av mange svært bekymringsfulle forhold rundt kjøttprodusenten Gilde. De har allerede blitt påvist at flere av Gildes produkter er direkte helseskadelige for mennesker.

Slakteprosessene har også vært gjenstand for massiv kritikk (se Dyrevernalliansen). Jo lenger man beveger seg bort fra lokal slakt, desto mer pines dyrene under lange transporter og masse-slakt under ekstremt belastende forhold.

Dyrebeskyttelsen Bergen mener det finnes klare bevis for at alle dyr - hester, kyr, sauer, griser eller høns - er i stand til å oppleve dødsangst og lidelse under så belastende forhold som det dagens slaktehus innebærer.

For å referere til Lars Aashammer ved Gilde i Vestfold: ja, dette er menneskene som snakker - men vi gjør det på vegne av dyrene, som ikke har noen mulighet til å fortelle oss med språk at de lider. De viser det imidlertid tydelig med det språket de har - dersom man er åpen for å ta det innover seg. Det trengs ikke den helt store innlevelsesevnen til å forstå at et skrikende dyr som kjemper imot med alle sine krefter, som ruller øynene bak i hodet og fråder, er et levende vesen i ytterste angst og redsel.

Vi stiller oss således bak Dyrevernalliansens arbeid og formål om å:

  • Innføre kortere transporttider og økt bruk av mobile slakterier.
  • Innføre slaktemetoder som medfører minst mulig frykt og smerte for dyrene.
  • Informere publikum om hvordan dyretransport og slakting foregår, og hvilke alternativer som finnes til kjøtt.

Ditt engasjement teller!

Å si nei til kjøtt er et aller mest effektive du som forbruker kan gjøre for å bidra til å redusere dise lidelsene. Tenk på hva du faktisk spiser! Noen få eksempler: Stabburpølsehest, spekk, blod, salt, glukose, [..], starkultur, antioksidant natriumaskorbat og konserveringsmiddel natriumnitritt. Wienerpølser: storfe og svin, melk, [..], hodekjøtt  av svin antioksidant askorbinsyre og konserveringsmiddel natriumnitritt. Importert fåretarm.

Prøv å få et mer bevisst forhold til dine matvaner.

Du kan også engasjere deg ved å melde deg inn i Dyrevernalliansen. Dyrevernalliansen er den organisasjonen i Norge som har oppnådd mest i sitt arbeid for å dokumentere og motarbeide dyremishandling, særlig innen industrielt landbruk, pelsdyroppdrett og dyreforsøk.